For 5år siden, jeg glemmer det aldri.
Jeg var sykemeldt, og skulle hente Isak
tidlig i barnehagen. Jeg hadde en dårlig følelse.
Da jeg kom, satt han i en vogn. Litt rart,
for han pleier å være aktiv.
Løpe mot meg, med den ene armen
sveivende foran seg, med et stort glis.
Men ikke i dag..
I dag sitter han bare der, ikke noe særlig smil heller.
Jeg ser på kollegaen min, spør om hvordan det har gått.
Han har ikke villet gå i hele dag, kan hun fortelle.
Isak strekker seg mot meg.
Jeg løfter han opp, gir han et kyss og en klem.
Ser på henne og sier: Tror ikke jeg kommer med
tilbake med Isak, før jeg vet hva som feiler han.
Jeg kjører hjem, er veldig bekymret.
Isak er litt mer grinete, sår og lei. Ikke vil han spise heller.
Dagen etter ringer jeg lege. Får time samme dag Kl.14.
Vi kommer inn, forteller om Isak og bekymringen vår.
Han sitter rolig på fanget mitt, men vil plutselig ned å
utforske noen leker legen har i en krok.
Han halter lett og drar litt på den høyre foten.
Dette er ikke normalt, sier legen. Jeg legger han inn.
Vi kjører til Haukeland. Ringer mamma for å fortelle,
og begynner å gråte pga bekymring.
Vi venter og venter.. det er mange barn som er syke.
Isak er rolig, sitter mest i fanget vårt.
Endelig, blir vi ropt opp. Klokken er 20.00.
Legen spør masse rart, ting vi ikke kan svare på.
Ting vi kan svare på.
Får beskjed om at det ikke er ledig seng, men vi må komme
tilbake i morgen tidlig Kl.09.00.
Vi tar blodprøver og drar hjem.
Dagen etter stiller vi tidlig. Venter lenge på rom og lege.
Isak sovner i armene mine i 11 tiden.
En sykepleier finner seng til oss, sier at vi får rom snart.
Vi skal ha mr på gutten, men han har fått feber, igjen,
og det blir utsatt til mandag. Dette er en fredag.
Men får beskjed at vi må ligge i helgen på post 4.
Søndag er jeg sprø.. ikke eget toalett eller dusj. Er så lei.
Spør legen om vi kan få dra hjem. Jeg må ha en dusj og
ta med meg litt andre ting.
Vi får lov, så vidt. Fikk grei beskjed, en dusj og rett opp igjen.
Vi skjønner ikke hvorfor de er så streng.
Det er jo bare virus på balanse nerven jo..
Opp igjen en time senere.
Mandag og mr..
Helvete begynte.
Nå er det 5 år siden, men de dagene sitter som spikret.
Jeg sliter og har det litt tungt. Han er frisk, ja. Men er likevel tøft.
Jeg takker hver dag for at gutten min overlevde.
Og tenker på de som ikke overlevde og de som sitter i
min situasjon i dag..
det er et helvete ingen kan forstå.
Men vi kom oss igjennom det. Jeg er sterkere og har det
bedre enn noensinne.
Isak skal på skolen til høsten, med masse utfordringer.
Men vi skal klare det.
Alt går!
Tro, håp & kjærlighet ❤️
