Dag 2..

Et lyshåret, krøllete gutt som hopper og spretter.

Sofaen tar i mot og han spretter videre.

Latteren klinger i stuen.

Smilet er stort, skiven i hånden, ingen ro.

Frokosten taes i farten.

Hoppefarten.

Nå skal vi barnehagen, sier jeg.

Yeaey, sier han. Ikke det at han skjønner hva

barnehage er, men han vet det er gøyt.

Gakkakane, sier han og ler høyt.

Fryder seg.

Jeg ler, er ikke akkurat endene vi skal til.

Men la gå..

Sokker, bukse, sko og jakke på.

Han peker på hodet sitt. Luen på og.

Koseteppet og smokken er med. Ikke glem

drikkeflasken. Veldig viktig.

Vi kjører ned til Rolland Barnehage.

Det er dag 2. Forventingene er litt større

i dag enn i går.

Vi går inn porten. Det står  fire-fem barn

i vinduet på Leitet. De vinker til Isak.

Han ler høyt, vagler litt på beina og vinker igjen.

Gleden er stor. Dette er gøyt.

Inn kommer vi og blir tatt i mot.

Inn og leker med biler, dyr og lego.

Mange nye venner.

Hadde han kunne ha smilt rundt hele hodet,

så hadde det skjedd.

Vi har avtale med ped.leder at vi skal ha en samtale.

Vi må si hadet, og  forlate gutten vår.

Vi forventer hyling og skriking. En gutt med røde kinn

og tårene som triller og fortvilte rop på mamma.

Men nei..

Hva skjer?

Han smiler og sier hadet, vinker oss avgårde.

Vi blir helt paff. Er dette vår gutt? Er han allerede trygg?

Så kjekt. Vi slapper av og snur oss rundt og går.

Vi ser litt på hverandre og smiler. Dette gikk jo bra.

Vi er i møte med Marie i nesten tre kvarter.

Når vi kommer på avdelingen igjen, er

gjensynsgleden stor.

HEI, roper Isak og ler. Peker på oss og smiler.

Vi må jo bare flire.

Så er det tid for lunsj. Først er det samlingstund ute

på gangen. Marie synger og Alfa dukker opp med

sekk. Oppi der er det kosebamser, smokk og eple.

Sånn som barna har med. Isak sitter storøyd og følger med.

Det er nok litt skummelt og litt spennende.

Godt at han får sitte på fanget til mamma.

Så er maten klar.

Alle barna blir plassert. Isak og.

Vi setter oss bort på sofaen. Lar de i barnehagen

styre dette. Like greit å hoppe i det.

En skive får han, de spør om han vil ha smør. Ha, svare han.

Hva vil du ha på? Leverpostei? Nok en gang; Ha.

Så spiser han så fornøyd.

Rundt han blir det sendt rundt skive, pålegg og litt

grønt. Jeg føler meg litt hjemme.

Nesten så jeg føler trangen til å hjelpe til.

Isak spiser to og en halv skive. Med den siste skiven,

gjesper han såå høyt og langt.

Legger hodet sitt litt ned på bordet.

Han er trøtt nå. Sliten etter noen timer.

Men hatt det så kjekt. Han kommer bort til meg.

Får en god klem. Nå må vi gå, sier jeg.

Nå skal vi på sykehuset. Kanskje Arja er på jobb.

Nok en gang lyser han opp og sier ja, på sin måte.

Vi går ut i gangen og kler på oss. Sier hadet

til alle barna og de voksne.

Og så kjører vi til neste destinasjon.

Haukeland.

Isak skal innlegges for mr dagen etter. Det er

vekt og høyde måling. Og så kommer legen

for vanlig sjekk. Lytter først på bryst og rygg.

Kjenner og trykker på magen.

Nå skal han se i ørene dine, sier jeg. Isak snur ørene til.

Munnen gapes høyt opp, når legen spør.

Flinke gutten vår.

Så er det opp på avdelingen for å få på claver og ta

blodprøver. Og hvem venter på oss?

Jo, Arja. Isak smiler og følger etter inn på

behandlingsrommet. Alt går fort.

Effektiv sykepleier.

Så bærer det hjem igjen.

Hjemme, og nå tenker jeg at nå er han sliten.

Men nei...

En lyshåret, krøllet liten gutt, hopper og spretter i vei

på sofaen igjen...