søndag 22. mars 2020

Vis hensyn!!!,

12.februar 2013.. livet vårt blir snudd opp ned. Gutten vår på 1,5år har fått kreft. En sjelden type, stadie 4, med spredning til beinmarg og skjelett.
Vi lever i unntakstilstand. Noen uker etter sjokket, får Isak rs-viruset.. som er livsfarlig sykdom å få, når han også har kreft. Vi blir lagt på isolat. Ikke lov til å gå ut fra rommet, ammet enn når jeg og pappaen har vaktskift, som vi kalte det. Så en morgen ringer pappen til meg, han har blitt syk, med forkjølelse og feber. Og selvfølgelig, kan han da ikke være oppe hos gutten vår. For han kan dø av mer infeksjon. Det ender opp med at jeg må sitte på isolasjon med gutten vår i over 1 uke. Uten å treffe andre enn sykepleiere, englene våre, som kom inn med frakk, hansker og munnbind for å ikke smitte han med noe nytt. For å si det mildt, etter 1 uke, knakk jeg sammen.. det var uutholdelig og forferdelig, men viktigst oppi alt, Isak måtte ikke få mer enn det han slet med.. ingen besøk, ikke noe. Til og med 2års dagen ble feiret på isolasjon. I 4 uker lå vi der..

Og nå er vi der igjen.. i unntakstilstand. Hele verden, faktisk. Jeg må være ærlig, jeg fikk fullstendig panikk torsdag 12.mars.. jeg gråt, ringte i panikk til mamma. Var livredd. For gutten min, som er frisk, men likevel ikke pga senskader. Jeg har og en datter med astma problemer.. en pappa som fikk kreft etter at Isak ble frisk, som også har kols og stråleskade på lungene. Og på toppen av alt, fikk mamma diagnosen lungekreft, i begge lungene med spredning i lymfeknuter, i oktober, og er nå under tøff behandling.. 
Jeg er livredd for at disse skal få covid-19.. jeg kan faktisk miste alle disse. I respekt og redsel, har jeg satt meg selv i karantene. Går småturer og unngår folk.

Men det som gjør meg, rett og slett fly forbanna, er egoismen til folk. Her har vi fått restriksjoner, for å ta hensyn til de svake i vårt samfunn. Så skinner solen i Bergen, og folk tror det er OK å gå til byn for den ene utepilsen, drar på fjellet for å gå den ene turen i solen.
Nei, dette er ikke OK! Du kan være smittet uten at du vet det. Du kan smitte noen jeg kjenner, som igjen smitter mine kjære.. 
Er det så farlig å bo litt i isolasjon? Egentlig? 
Ja, det er tøft. Jeg vet alt om det. Vår familie levde så og si i isolasjon i over 1 år.. 
Mange sa den gangen, Så tøff du er, du er en sterk person, jeg vet ikke om jeg hadde klart det..

Jo, man klarer dette om man tar hensyn.. vis nestekjærlighet. Vis hensyn.. 

Vær så snill, hold dere hjemme, disse ukene vi har restriksjoner.. det går over, men for hvilken pris??? 

3 kommentarer:

  1. Vi krysser fingre, ber og håper alle får være friske, Folk må snart forstå alvoret🌹

    SvarSlett
  2. Håper virkelig at folk nå har lært seg at det er viktig for alle å ta hensyn, og ikke bare til seg selv!!! Ber om at det går bra for både Isak, Torill og Dag Geir. Syns det er helt supert at de nå er begynt å bøtelegge dem som bryter isolasjonen, selv om det burde vært helt unødvendig!!!

    SvarSlett
  3. Håper det går bra med dere alle -
    i gjennom året som ikke ble slik vi hadde tenkt.
    Ha en fortsatt god påske,
    og en god fremtid med håpet
    på det gode.

    SvarSlett