søndag 12. januar 2014

Dønn ærlig..

Det er så mange som skriver til meg, og sier
at jeg er så tøff og modig mamma.
Er jeg det?
Jeg tror dere alle sammen hadde vært det selv
 i samme situasjon som jeg er i.

Når man får en sjokkbeskjed som oss, at ditt barn er
dødssyk, så er det noe som skjer. Et urinstinkt,
mammainstinkt og mammabeskyttelse.
Som vi alle har i oss.
Det kommer frem når man minst aner det.

Jeg er så sliten inn i sjelen og tenker mange
ganger; Nå orker jeg ikke mer!
Men jeg gjør det. Du setter deg selv til sides.
Ingenting annet gjelder enn akkurat den lille,
skjønne gutten. Det er bare sånn det er.
En mamma gjør bare det. Man må jo kjempe for sitt barn.

Men jeg må være ærlig og. Det er ikke mye annet som
kommer imellom heller. Jeg sliter med dårlig
samvittighet ovenfor de to eldste. Jeg har ikke vært den
mammaen de fortjener og faktisk har krav på.
For det har jeg faktisk ikke overskudd til.

Og som kone og mann, ja, hva kan jeg si?
Det er ikke mye ekteskap, kjæreste forhold.
Hvordan kan man det?
Inn og ut av sykehus. Samtaler dreier seg kun om Isak.
Hvordan er crp, hb, trombocytter og imunforsvar?
Det er det det går i. Hva annet er det? Vi sitter stor sett bare
hjemme, er ikke særlig sosiale. I hvertfall ikke jeg.

Det er trist at man samtidig skal få en sånn grusom beskjed
og apåtil går resten av livet rett i avgrunnen.
Jentene sliter, det ser jeg. De får hjelp, men er det nok?
De trenger meg mere, men jeg klarer bare ikke nå.
Som kone er jeg nok elendig. Jeg sitter med mitt strikketøy,
sier lite. Jeg beklager det Dan. Men jeg har ikke
mer å gi. Det smerter meg langt inni hjertet.
Det gjør så vondt.

Hvem vet hva som skjer etterpå.
Blir Isak frisk?
Klarer jentene seg, eller blir de såpass
påvirket av dette at de ikke er Julie og Ida lenger?
Klarer jeg og Dan oss, blir vi fortsatt ett par?

Jeg vet vi kommer til å trenge hjelp. Jeg håper
med hele mitt hjertet at dette styrker oss mer sammen.
Det er mitt høyeste ønske.
For jeg elsker dem alle sammen.
De alle har fast plass i hjertet mitt, som er delt i 4. Ett hvert
rom til de som betyr mest i denne verden.

<3 <3 <3 <3

3 kommentarer:

  1. Fostår deg så godt min venn ♡♥♡ ikke lett og dele med alle dette. Og det tørr du♡ og det står det respekt av. Alle sammen er nok borti akkurat den situasjonen so
    m dere er oppi. De som har vært drr selv. For oss kan vi bare lytte, hjelpe, og ikke minst være der for dere alle sammen♡ og det håper jeg du vet vi er ♡♥♡ Jeg er her ♡♥♡

    SvarSlett
  2. Sååå gla i deg også♡♥♡

    SvarSlett