Dønn ærlig..

Det er så mange som skriver til meg, og sier

at jeg er så tøff og modig mamma.

Er jeg det?

Jeg tror dere alle sammen hadde vært det selv

 i samme situasjon som jeg er i.

Når man får en sjokkbeskjed som oss, at ditt barn er

dødssyk, så er det noe som skjer. Et urinstinkt,

mammainstinkt og mammabeskyttelse.

Som vi alle har i oss.

Det kommer frem når man minst aner det.

Jeg er så sliten inn i sjelen og tenker mange

ganger; Nå orker jeg ikke mer!

Men jeg gjør det. Du setter deg selv til sides.

Ingenting annet gjelder enn akkurat den lille,

skjønne gutten. Det er bare sånn det er.

En mamma gjør bare det. Man må jo kjempe for sitt barn.

Men jeg må være ærlig og. Det er ikke mye annet som

kommer imellom heller. Jeg sliter med dårlig

samvittighet ovenfor de to eldste. Jeg har ikke vært den

mammaen de fortjener og faktisk har krav på.

For det har jeg faktisk ikke overskudd til.

Og som kone og mann, ja, hva kan jeg si?

Det er ikke mye ekteskap, kjæreste forhold.

Hvordan kan man det?

Inn og ut av sykehus. Samtaler dreier seg kun om Isak.

Hvordan er crp, hb, trombocytter og imunforsvar?

Det er det det går i. Hva annet er det? Vi sitter stor sett bare

hjemme, er ikke særlig sosiale. I hvertfall ikke jeg.

Det er trist at man samtidig skal få en sånn grusom beskjed

og apåtil går resten av livet rett i avgrunnen.

Jentene sliter, det ser jeg. De får hjelp, men er det nok?

De trenger meg mere, men jeg klarer bare ikke nå.

Som kone er jeg nok elendig. Jeg sitter med mitt strikketøy,

sier lite. Jeg beklager det Dan. Men jeg har ikke

mer å gi. Det smerter meg langt inni hjertet.

Det gjør så vondt.

Hvem vet hva som skjer etterpå.

Blir Isak frisk?

Klarer jentene seg, eller blir de såpass

påvirket av dette at de ikke er Julie og Ida lenger?

Klarer jeg og Dan oss, blir vi fortsatt ett par?

Jeg vet vi kommer til å trenge hjelp. Jeg håper

med hele mitt hjertet at dette styrker oss mer sammen.

Det er mitt høyeste ønske.

For jeg elsker dem alle sammen.

De alle har fast plass i hjertet mitt, som er delt i 4. Ett hvert

rom til de som betyr mest i denne verden.

<3 <3 <3 <3