Sammen..

To personer

To sjeler

En blond og en mørk

Kvinne og mann

To ulike, men noe felles

De står sammen i tykt og tynt.

En kamp

En kamp for livet om sin sønn.

En hånd å holde i, sammen.

Ekteskapet vingler, men man

gir ikke opp fordi.

Man kjemper en kamp, ikke bare

for sin sønn, men for hverandre.

Vi smiler og prøver å føre et normalt liv.

Men det er utad, inni oss herjer stormen.

Følelsene hopper opp og ned. En dag er alt

greit, neste dag triller tårene uten grunn.

Det er så vanskelig å vise at det er tøft, man

må jo leve og prøve å være normal.

Man skriker ikke til hele verden for å vise

hvor jævlig man egentlig har det.

Man smiler og holder følelsene inne.

Når man kommer hjem og vi sitter der, trette

og slitne og mentalt utslitt.

Det er da vi kan vise hverandre hvordan det

egentlig er. Man kan vise det for hverandre,

sorgen og angsten. For det er bare

vi to som VET hvordan vi har det.

Venner kan prøve å skjønne, men de vil aldri

helt forstå, og det er helt greit.

Vi kan være en støttende skulder for deres

problemer, sånn er vi. Men ikke utnytt oss,

og tro at nå har vi det greit fordi Prinsen er bedre.

Vi sliter fremdeles, selv om vi ikke viser det hver dag.

Fremdeles må vi leve med angsten.

Er han frisk? Får han tilbakefall?

Ikke bruk oss helt tom, selv om vi er der for

dere, vi vil også ha litt igjen. Men det er

 noen som rett og slett ikke takler det

vi går igjennom. Men det må vi gjøre.

Men vi er to.

Sammen for livet.

Vi elsker hverandre.

Vi står sterkere sammen enn før.

Tro <3 Håp <3 Kjærlighet