skrive mye om Isak, men mest om mine tanker og følelser rundt det å ha en liten 2-åring med
sjelden type og aggressiv kreft.
Det kommer gjerne ikke til å være fint skrevet, jeg kommer gjerne til å banne, skrike og hyle
all min frustrasjon ut her.
Jeg kommer til å komme med mine indre tanker. De er mine, så vær så snill, ikke si at;
"Sånn må du ikke si, eller tenke!!!!"
Jo, for tenk, det er jo sånn det er. Ingen kan sette seg inn i vår situasjon, som ikke har
vært der eller er der selv.
Det er ett helvete. Tårene er aldri langt unna. Noen dager er jo selvfølgelig bedre enn andre.
OG noe er kjempevanskelig. Som f.eks å ta tlf å ringe en venn, av og til ta tlf når den ringer.
Gå ut gatedøren, dra på senteret eller i butikken. Treffe på folk jeg ikke er forberedt på å se...
Det verste er når jeg ser at noen du kjenner ser deg, men unngår øyekontakt, fordi DE ikke vet
hvordan de skal være mot meg. Men det eneste jeg synes er greit er ett "Hei" og ett smil.
Og stopper man opp, trenger vi IKKE å snakke om Isak. Jeg har ikke behov å snakke om dette hele tiden. Faktisk er det deilig å ikke snakke om det. En pause i hverdagen...
Takk og pris for gode venner. Vi har noen fantastiske venner. Venner som tar med seg jentene
våre på 2 ukers ferie. De får bo der, fordi vi er i Oslo med Isak da han ble operert. De stiller opp hvis det er noe.
Venner som kommer med mat til oss, bestiller Pizza til oss. Bare det å sende meg et hjerte
på Facebook gjør godt.
Så har vi noen venner som er stikk motsatt. De blir fornærmet hvis ikke vi tar kontakt og ikke
spør de om å være med på en spesiell aktivitet. Skjønner de ikke at det ikke er enkelt å spørre
hver gang? Eller at vi gjerne ikke har ork å være med flere?
Jeg blir skuffet, men ser jo hvor mye verdt vennskapet vår er da. Men det er jo sånn at i sånn situasjon vi er i, at vi ser hvem som er venner og hvem som ikke er venner. Dessverre..
For de er savnet <3
Jeg har nå kommet så langt at jeg har slettet over 100 "venner" på Facebook. De jeg har igjen, er de som har støttet oss hele veien. Takker så mye for det <3 <3
Nå er vi på vei inn i ny epoke av behandlingen til vår fantastiske prins. Stråling. Skremmende ord. Masse tanker rundt det, men nå er jeg litt utladet. Nå tar jeg rett og slett kvelden med litt strikking.
Takk og pris for strikking. Har vært min beste terapi.
Ha en fin søndags kveld.
Monica
Dette kan være godt for deg ja....skrik ut og få litt aggresjon ut av kroppen. Ingen... selv vi aller nærmeste kan ikke sette oss inn i alt dere må igjennom selv om vi og har det utrolig vondt og gråter mye og det blir nok flere tårer. VI lider med både dere, jentene og ikke minst lille prinsen Isak. Vi også kvir oss til det han nå skal igjennom selv om vi vil ikke føle det på kroppen på samme måten som dere så er vi med dere i tankene hele tiden...Ja du har strikket utrolig mye i disse mnd Monica ...jeg er så glad du lærte deg denne kunsten for den har nok gitt deg litt pusterom og det har du trengt....Vi så inderlig glad i dere alle....Så håpet skal ingen få ta fra oss.
SvarSlett<3 Fineste Isak! Stå på alle fem! <3
SvarSlettHåper dere alle finner den styrken dere trenger til å gå gjennom dette! Livet er så inn i granskauen urettferdig!!! Tenker på dere.
SvarSlettGjør akkurat det som passer deg her. Jeg heier på deg, tøffeste tigergutten Isak og resten av bøtteballetten. ♥ Godklem ♥
SvarSlettOg vi er kjempe takknemmelig for at du deler med oss <3 Døren er alltid åpen for dere alle <3 go`klem <3
SvarSlettBruk bloggen du Monica, og skriv akkurat det du føler for!!
SvarSlettVi heier på dere alle sammen<3
Du skriver utrolig godt Monica. Kan kjenne dine føleser i hvert ord. Igjen, for en familie dere er, Og for et vesen lille, tapre Isak er. Det er nesten uvirkelig alt som har skjedd siden du var gravid, og vi hadde kusine kveldene våre hos deg, og hos Åse. Så mange sjebner i en slekt. Jeg tenker på deg og dine Monica, og er veldig glad i deg, og for at vi ble kjent. Kjenner jeg er stolt over deg. Styrke ligger i blodet vårt. Gode tanker til dere alle. Og bamsemumse klem til Isak:)
SvarSlettTakk, Nina. Ja, det var noen kjekke kvelder. Savner det.
SlettKjemp videre din kamp, Nina. Klemmer fra meg