Nye tanker..

Inni meg stormer det. Det gjør vondt, jeg har lyst å grine

hele tiden. Tristheten slår meg over ende. Det eneste

jeg har lyst til er å ligge i sengen, ikke møte verden mer.

Tårene renner, det er så sårt. Alt er så vanskelig.

Jeg klarer ikke hverdagen. Ingen søvn om natten, fordi

jeg har en liten prins som er mye våken.

Det hjelper ikke akkurat på en depresjon.

 

Ja, jeg sliter med depresjon. Den kommer i bølgedaler.

Har det helt fint, men plutselig så ligger jeg der.

Langstrakt utover gulvet, som en smeltet figur. Inni meg.

 

Så ble Isak syk. Livet ble snudd opp ned. Plutselig

handlet det ikke om meg og mine dumme tanker.

Min depresjon ble skubbet vekk med en snøskuff.

Kastet utenfor en skrent. Og der ligger den godt.

Klart det var en tung melding og ett sjokk å få beskjed

at min lille sønn på 1 år og 22 mnd hadde fått kreft.

Men nå var mine tunge tanker ikke viktig lenger.

Hvorfor skulle de det?

Isak og hans sykdom ble viktigere. Mye viktigere.

 

Tankene mine var tunge og vanskelige. Men nå gjaldt

det angsten rundt det å miste et barn. En forferdelig

opplevelse for alle foreldre å få.

Skrekken og sjokket gjorde noe med meg.

De første månedene så jeg nok ut som om jeg var

minst 10 år eldre ut. Jeg orket ikke å sminke meg, gikk rundt i

joggebukse. Tok rett og slett ikke vare på meg selv.

 

Men så en dag fikk jeg høre; Du ser så godt ut, Monica.

Gjør jeg? Tenkte jeg. Hmmm.. Kanskje jeg føler meg bedre,

Kanskje på en rar måte har jeg det bedre enn på lenge.

Jeg smiler mer, nyter dagene med Isak i fulle drag.

Jeg føler at jeg lever, det er så lett å se verden nå enn før.

 

Kanskje depresjonen er forsvunnet for en stund, for godt. Hvem vet?

Jeg vet, livet mitt er mye finere enn på mange år.

Tenk jeg er så privilegert å ha to nydelige døtre, jeg har

en mann som er glad i meg. Og en fantastisk liten gutt, med

en kreft diagnose, som faktisk er den mest smilende og

sprudlende gutten du kan finne.

 

Er ikke jeg heldig, ja så vet ikke jeg.

Depresjonen er i alle fall ikke velkommen her.

Livet er mer verdt enn å være lei seg for uforståelige

tanker. Jeg håper med hele mitt hjerte at jeg ikke kommer der igjen.

For livet mitt er faktisk fantastisk!