Gleder..

Det er gjerne ikke så mye positivt å være på sykehus, i alle fall ikke når man har vært så lenge innlagt som vi har med Isak. Men det er faktisk masse positivt.

Selvfølgelig er det sykepleierne. De er jo med oss hele dagen. Men det finnes også andre personer som gjør hverdagen vår mye, mye lettere og gøyere.

 

Jeg husker første gangen jeg så Trudelitt og gjengen i gangen. Det var vel en av de første dagene da vi lå på Nevrologisk avd, da de trodde at Isak hadde virus på balansenerven, jeg hørte barnelatter utenfor døren. OG så en ganske fargerik dame hoppe og sprette utenfor. For å si det sånn, jeg kunne ikke interessere meg mindre. Isak var veldig dårlig, men som sagt, jeg hørte at dette var noe kjekt.

Da vi lå på onkologisk avd, kom alltid klovnene bort i døren for å spørre forsiktig om de kunne få hilse på Isak, men han var ikke særlig interessert han heller.

Men så en dag, hadde vi besøk av Linda, en venninne, så kom klovnen inn med såpebobler. Da skal jeg si det kom et smil frem i ansiktet på Isak. Ja, på Linda og. Ja, ok.. På meg og Dan også..

 

Etter den gangen har de blitt mer og mer velkommen av Isak. Han elsker de. Med en gang han ser de, ler han. Og skal ha de til å gjøre alt mulig. Og det er fantastisk å se hvor engasjert de er. De lever seg skikkelig inn i rollen. Noen bedre klovner finnes ikke. De er veldig populær blant barn og voksne. Ett herlig innslag <3

 

Det er også en musikkterapeut. Første gang hun kom inn, var Isak ganske dårlig. Lå bare i sengen min. Men jeg ville at hun skulle komme inn, fordi han elsket musikk i barnehagen. Dette måtte jo bli bra! OG vet du? Det ble det. Jeg tror aldri jeg har nytt ett så herlig smil, du så bare hele gleden lyste opp i ansiktet til prinsen, da han fikk spille på tamburinen med pinner. Tårene mine bare rant og rant, mens jeg satt der og gliste som en sol. Og nøt min skjønne lille gutt. 

I ettertid har vi alltid hatt det kjekt når hun kom på besøk. Først var det Guro, tror jeg hun het, og da hun gikk ut i barselpermisjon, kom Helene inn. En utrolig herlig jente som gjorde alt Isak ville. Og det var ikke lite. Han skulle spille på alle risteinstrimentene, tamburinen, triangel, xylofonen ja og sikkert mere... Dessverre sluttet hun nå, fordi hun fikk jobb i barnehage. Heldig er de barna.

Tusen takk for din inspirasjon og den gleden du ga til Isak gjennom musikk <3

 

Men ikke nok med dette. Så har vi også to herlige, engasjerte sjeler som jobber på leketerapien. Åse og Reidun. Åse kommer opp på avdelingen hver dag for å leke med barna og aktiviserer dem som ikke har mulighet til å komme ned til dem i 3.etg. Reidun er igjen nede på leketerapien for å ta seg av de som vil ned der og leke. Dette er veldig hyggelig og kjekt for alle barn. Selv Isak synes dette er kjekt. Selv om det som oftest blir meg eller Dan som lager tingene. Eller spiller spillet som blir satt frem.

De dagene han var opplagt og vi fikk lov til å komme ned til Reidun, ja da var det togbanen som var mest interessant. Men ikke bare det, kjøkkenet og. Det er så mye leker der at ungene er jo kommet virkelig til drømmeland. Det meste fins av leker. Svært dukkehus, Lego, biler, dukker, spill, bøker.. Det meste altså.

 

Så det er masse positivt og. Og det er så herlig og fantastisk når man ser sitt kjempesyke barn, bare stråler opp av glede når disse personene dukker opp. Det hjelper masse på humøret og det gjør dagen mye bedre og lettere.

Så tusen, tusen takk til dere alle,

Trudelitt og gjengen.

Helen

Åse og Reidun.