Matt, mo, litt trist og rett og slett sliten av å
vite at det nå er bare en uke til innleggelse igjen!
Det er en av de mest slitsomste behandlingen
og reaksjoner Isak har fått på sin vei.
Dagen starter med at nattevakt kommer inn og
setter i gang morfin kl.6.
Halv åtte klarte jeg å dra meg ut av sengen. Vaske meg, sette
på tv til Isak. Trekke fra gardinene, lufte og
re opp sengen min. Sånn at jeg var klar til
de kom inn kl.8.
Sykepleier kom inn og skulle sette opp antistoffene.
Siden det var tre år siden sist, tok det litt tid før vi var i gang.
Isak var ikke tålmodig nok, så vi gikk ut og lekte
i gangen. Så ble han koblet til, de kaller det
et juletre. Det er fordi det er mange ventiler på slangen
slik at de kan koble til andre medisiner samtidig.
Først var det altså morfin, så drypp og så til
slutt antistoffer.
Det gikk helt fint i begynnelsen. Ingen foreløpig reaksjon,
men sint for at han ikke fikk gå ut fra rommet.
Da jeg gikk hjem etter vaktskiftet vårt, ble det litt
verre. Men mest sinne.
Dag 2 ble det mye mer. Sinne og Reaksjoner.
Fikk masse utslett i ansiktet, ansiktet hovnet opp
av all vannet han fikk i kroppen. Vekten gikk faktisk opp et
helt kilo. Når han fikk allergisk reaksjon, må de stoppe
antistoffene. Ringe etter ansvarlig lege, Anita. Hun kommer
inn og vurderer hvordan det ser ut, lytter på lungene og
gir beskjed om hvilke type medisin han skal få.
Så må vi vente å se hvor lang tid det tar, før det forsvinner.
Egentlig skal han være ferdig kl.16 om ettermiddagen,
og så skal han ha morfin i 4 timer etter at alt antistoff
er ferdig, men siste dagen var ikke alt ferdig før
kl.20 om kvelden, fordi han fikk så mange reaksjoner.
Det positive var at det ikke var verre reaksjoner.
ellers var det feber, høyeste på 40,4 og så sov han.
MASSE!
Han sov vel like mye på den uken som han har gjort hele
livet til sammen! ;-)
Det ble forlenget opphold pga at han raste ned i vekt.
Sondematen rant rett igjennom, og spise ville
han ikke. Så til slutt fikk han TPN. Det er
mat intravenøst, rett inn i blodet.
En pose og gutten ble en helt annen. Dorota, som er
lege, ville ikke sende oss hjem før han fikk 4 sånne poser.
De går i ett i 20 timer.
Å ligge på sykehus, vet de fleste av dere, er ikke
noe særlig. Og det å gå til at den lille gutten
vår blir en helt annen, det er ikke noe særlig kjekt.
Så derfor blir jeg litt kviefull til neste økt.
Men! Det er baaare 4 behandlinger igjen.
Plutselig er vi i mai, og da er vi ferdig..
Phu..
