Det kommer alltid en ny jul...

Lille julaften 2013.

Vi står opp tidlig som vanlig.

En herlig gutt med ingen hår. Smilende og blid.

Vi skal opp på post 5 på vanlig kontroll.

Vi regner med at Isak må få

trombocytter. Det er noe han 

jevnlig får påfyll av.

Vi er på sykehuset i tolv tiden. Humøret er 

godt og det er alltid kjekt å treffe på kjent folk.

Felles skjebne, felles samhold.

Man kommer hjem på en måte.

Ikke frivillig, men må man, så må man.

Blodprøver blir tatt.

Det tar en halv time. Og jada, han må

ha trombocytter.

Flott, sier jeg. Da er vi tidlig hjemme igjen.

Vi har planer, som vi alltid har på lille julaften.

Jeg lager pizza, lager til snop og chips. Så koser

vi oss alle sammen med god mat og 

tegnefilm. Julefilmen vår er 

Polarexpressen.

En fantastisk film om det å ikke tro på

julenissen, og så få troen igjen. Magi..

Og etterpå ser vi på familien

Grisewold feirer jul. 

Den er et must!

Dette er en dag vi alle sammen ser fram til 

og gleder oss til. 

Så dere kan tro at vi falt litt sammen da vi 

fikk beskjed om at han måtte ha blod og..

Da må en ny prøve taes, som viser blodtypen hans.

Så skal blodet bestilles. Greit det. 

Men å få blod for ett barn, tar 3 timer.

Jeg fikk så vondt i magen. Ikke fordi vi måtte være

lenger på sykehuset, vi var vant med å vente.

Nei, på grunn av jentene...

Jeg visste at de nå måtte sitte en hel dag å vente på oss.

Vente på mat og kos. Ikke den vanlige begynnelsen

på feiringen av julen for oss..

Jeg ringer og sier i fra. Begge blir selvsagt veldig

skuffet. Men hva kan jeg gjøre? Der er så lite..

Jeg skulle skjære opp svineribben og krydre den og, for det 

skulle vi ha første dag. Jeg uttrykte en viss 

frustrasjon til mamma, fikk noen trøstende ord, og det hjalp.

Klokken er 20.00. Og vi er endelig på vei hjem.
Jeg blir alltid så sliten av å trakke på sykehuset i flere timer.

Så det var uaktuelt å lage pizza.

Det ble en Peppes Pizza. Funker det og.

Da vi endelig kom inn døren, møtte vi to jenter som gråt

og kranglet. Sa stygge ting til hverandre.

Jeg bare knakk sammen. Den ene dagen der vi skulle 

kose oss, var blitt tilbrakt på sykehuset og

nå kom vi hjem til dette! 

Det hele endte med at en av jentene tilbrakte kvelden 

på rommet og vi voksne var litt trist over dagens ende..

Svineribben var skjært og krydret, det hadde mamma
og pappa ordnet for oss før vi kom hjem.
Takk og pris...

I år prøver vi på nytt. Ingen sykehus på oss. 

Isak har hår, masse hår.

Jeg skal lage pizza og filmene ligge klar i skuffen.

I år skal jeg kose meg ekstra. Jeg har en frisk gutt

og to flotte jenter. En mann som er glad i meg.

Kan man ønske mer?

Det kommer alltid en jul, og ikke en blir som 

forventet, ja så blir gjerne neste jul det.

Med dette vil jeg ønske alle dere som har fulgt meg 

så lang en god jul og ett fredfult år.

Klem...