torsdag 20. februar 2014

Tomhet..

Tomheten fyller meg. Hele meg.
Jeg ser ut i luften. På alt og ingenting.
Tomheten er en lettelse. Tomheten er
et fristed. Det er så godt å ha det.

Det er så deilig og stille rundt meg.
Ingen lyd og ingen mennesker.
Tomheten er rundt, over og inni meg.
Jeg nyter det. Det er fantastisk å
ikke være der, bare være tom.

Jeg kjenner hjertet slår, altså lever jeg.
Jeg kjenner blodet mitt bruser
gjennom årene i hele kroppen.
Jeg kjenner at det sitrer og klør
på kroppen. Så jeg er levende.

Men tomheten er så god å ha.
Av og til.
Det er så godt å komme seg vekk.
Være alene, være ensom.
Hodet mitt registrere en lyd.
Det når ikke helt inn, men det er
noe. Noen.
Lurer på hvem?

Plutselig er ordene der, klart og tydelig.
M A M M A!!!
Jeg kvepper til. Ja, hva er det, kjære du.
Isak svarer på sitt babbel språk.
Er ikke lett å vite hva han vil. Men
jeg forsøker. Kanskje det er en
skive, litt is eller drikke.
Vi finner ut av det.

Sitter så fint oppi sykehus sengen.
Ser på film, nyter melken sin.
Han har det egentlig veldig godt.
Og det er så utrolig godt å se.
Selv om jeg vet..

Tomheten er god å rømme til.
Den gjør at jeg glemmer.
Innimellom alt, er det godt.
Av og til kan jeg være Monica.
Ikke bare mamma til en syk liten
prins. Men.. Det er bare i de øyeblikkene
når jeg drar til tomheten, at jeg er Monica.
Ellers er jeg der for han.
Alltid!


onsdag 5. februar 2014

Hvem er jeg?

Du aner fred og ingen fare.
Du tror det er trygt.
Du mener at det verste er gjerne over.
Det er der du tar feil.
Jeg er der.

Et ord, en sang, en lukt.
Er alt som setter meg i gang.
Det er bare en liten ting som setter
meg i gang, med all min ondskap.
Jeg liker når du gråter, når tårene
triller sakte nedover kinnene.
Da er jeg i mitt ess.

En sang kan være så mye. Ordene
kan bety uendelig mye.
Du tenker gjerne ikke over det, men
plutselig ser du en film. Og der kommer
akkurat den sangen, og jeg slår til.
Med et brak, helt uventet og brått.

Det er sånn jeg opererer. Det er sånn jeg
er skapt. Jeg elsker det.
Vri godt til og gjerne ekstra.
En serie, en historie. Det er så mange
historier der ute. Og jeg er overalt.
Du slipper ikke unna.

Jeg kommer alltid til å være
en del av deg. Du frykter meg nok.
Men du klarer ikke å bli kvitt meg.
Jeg ligger gjerne i dvale en
periode av livet ditt. Men
så er det behov for meg.
Og jeg er klar!

Nå er det 1 år siden min jobb
begynte hos deg. I begynnelsen
var jeg ofte der. Nesten, så og si hele
tiden. Dag som natt.
Du hatet meg og gjør det nok enda.
Men selv om jeg jobber mindre, kan
du ikke slappe av for jeg ligger
og lurer. Og tar i ett tak om det trengs.

Hvem jeg er?
Jo, jeg er SMERTEN. Inni hjertet ditt.
Sjelen din, kroppen din og hodet ditt.
Jeg vrir rundt med kniven når jeg kan.
For sorgen følger deg
lenge, og det er det jeg lever av..