Endelig...

Vekkerklokken ringer... Jeg slår den av.

Ligger og strekker meg.

Nå må jeg stå opp. Det er på tide.

Jeg skal på jobb.

Ut på badet, steller meg.

Isak kommer inn til meg.

 

Vi må forte oss, ut døren i en fart. Dette

er han ikke enig i. Er vant med mamma

og Isak har god tid om morgenen..

Men ikke i dag.

Vi kjører til bhg.

God morgen, sier Marie.

Isak er ikke helt i humør, men smiler bak smokken.

Jeg gir han en hadet suss og fyker ut døren.

 

Turen til Hordvik går unna. Jeg er litt for sent ute.

Inn døren. Der sitter de og spiser frokost.

God morgen, Monica, får jeg..

Jeg sier god morgen tilbake.

Setter meg ned med barna og de voksne.

Sluker to skiver. Jeg har mye som skal gjøres.

Opp på loftet, henter mel, mais og pizzasaus.

 

Ned igjen, inn i kjøleskapet. Der er det grønnsaker,

kjøttdeig og ost.

Dette skal så greit.

Førskolebarna er så flinke. De kutter og skjærer

grønnsaker. Maser og ler i bakgrunnen.

Se, så flink vi er. Ja, det er dere virkelig.

Husk å skjær det smått, sier jeg. Jada, får

jeg til svar.

 

Jeg steker kjøttdeig og lager deigen. 3kg mel går med.

Hever seg greit gjør den og. Ungene har nå skjært opp

gulerøtter, broccoli og paprika.

Dette går unna. Så er det tid for samlingstund

og jeg blir alene på kjøkkenet.

Deigen trilles og formes til pizza. 6 i tallet.

 

På med fyllet og inn ovnen. To om gangen.

Rydder og vasker. Ut med nystekt pizza,

inn med 2nye.. Nå nærmer det seg lunsj.

De skal spise ute. Vi er heldig.

Det er en sommerdag, med herlig temp og sol.

 

Jeg går opp på loftet og tar lunsj. Pizzaen

er god, får jeg høre. Det er kjekt å høre.

Lunsjen går over og jeg går ned og tar

oppvasken. Går ut og er med barna litt.

Så inn å skjære frukt.

 

Dagen går, nå er den over. Så er det tid

for å gå hjem.

Endelig!!

Endelig får jeg sagt;

God helg!!

Det er fredag og det er fantastisk å få sagt

det til mine kollegaer etter 2,5 år.

Endelig min tur.

 

GOD HELG :-D

Hverdagslykke...

Fuglene kvitrer, solen skinner. Endelig

sommerfølelse i Bergen by.

Jeg kjører min lille Golf. På vei til

barnehagen. Skal hente prinsen min.

 

En glad liten gutt hyler ut; MAMMA!!

Jeg smiler og åpner armene mine. Lille gullet

slenger seg i armene mine og en god og

varm klem og kos får jeg.

Jeg snuser inn lukten av barnesvette og skitt

etter en lang og fin dag i barnehagen.

Løping, skliing, sandkasse leking, dissing

og alt annet en liten gutt gjør.

 

Han prater i vei på sitt babel språk, mens noen

forståelige ord kommer innimellom.

Det er så mye å fortelle, så mye inntrykk han

vil si meg. Jeg hører lykkelig etter.

Det varmer å se han sånn.

 

Vi kjører hjem, lager middag og koser oss.

Jeg rydder etter middag og hvem sovner på sofaen?

Joda, lille gutten..

Jeg lokker med å gå ut. Sykle..

Jada, han er med. Vi forter oss ut. Finner sykkelen.

Ned bakken. Er det noen barn ute?

Tvillingene, så bra. Noen å være med.

 

Vi er ute til det er på tide å få kvelds. Nå er det badetid.

Jeg fyller baljen. Isak står klar med bøtten og en

vannkanne. Naken liten gutt, med arr både her og der.

Jeg ser på han. Tenker på alt den gutten har vært igjennom.

Det nærmer seg 2 år siden han ble operert.

Tiden går så fort. 1år siden ferdig behandlet.

Det er fantastisk å se en så blid og herlig krabat.

Min prins. Min stolthet..

 

Oppi baljen med ham.

Han fryder seg. Skvetter rundt seg. Barnelatteren triller.

Så er det kos med håndkle rundt seg, litt mat og så seng.

Det har vært en fin dag.

Nå skal mamma sitte seg i sofaen, strikke litt og nyte roen.

Både rundt meg og inni meg.

Natta, vennen. Glad i deg <3

 

 

Musikk...

Jeg har nettopp sett på nyhetsmagasinet.

Der var det en raport angående musikk for syke

og det var fra post 5. Guro heter hun som er 

musikkterapaut der oppe. En fantastisk

flink dame. Hun gir så mye glede

i en ellers så trist hverdag.

Vi sitter på rom 520. Isak ligger i sengen min.

Han er ikke i form. Sluttet å spise.

Sonden er kommet på plass. Cellegiften 

har begynt sin jobb.

Han ligger der med sitt gylne hår, litt 

blek og sterkt preget av den forædiske 

sykdommen.

Det banker på døren. En sykepkleier stikker 

hodet inn. Tror dere Isak vil høre litt musikk? spør hun.

Jeg tenker tilbake på mine kollegear som
alltid fortalte hvor Isak lyste opp da de
hadde musikk.
Ja, det vil vi gjerne, svarer vi.
Inn kommer Guro, med gitar på ryggen og
en stor kasse på hjul, til oss.

Oi, se Isak, sier jeg. Han ligger der, ser knapt nok
opp. Guro spør hva han liker. Han liker det meste,
sier jeg. Hun tar frem en liten plastkurv med
ulike instrumenter oppi.
Ristefrukt, kastanjetter, triangel og bjeller.
Jeg setter Isak opp i sengen. Han viser interesse.
Guro finner fram en tamburin og to trommestikker.

Isak lyser opp og smiler. Han stråler opp og jeg
kjenner hjertet svulmer. Det har ikke vært mye av det i det siste.
Guro beynner og spille på gitaren og synge. Isak
slår på tamburinen og smiler så stort.
Jeg sitter ved siden av og smiler mens
tårene bare triller og triller.
Det er så godt å se han smile, at han vil noe og
at han i det hele tatt orker.
Det er godt for mammahjertet.

Vi ser at han begynner å bli trøtt. Så Guro
avslutter med en hadet sang.
Vi takker så mye for at hun kom  inn.

Musikk gjør godt for syke, det vet vi alt om.
Bare se hvor gutten vår stråler. Så tusen takk
Guro, for at du er der du er.